søndag 24. oktober 2010

Min kjære pappa - Kampen om å bli frisk!

Dette innlegge har jeg lagt inn på gammle bloggen min, ble skrevet november 2009, å jeg hadde så lyst å dele den her å!



Jeg fikk en utfordring om å skrive om en person i familien mi. Og jeg valgte pappa!  Og kanskje litt mamma å..
Det er i vartfall 2 personer som fortjener mye støtte å ros!

Min pappa har alltid vert en arbeidskar! Veldig glad i naturen. Han tok oss alltid med på fisketur og fjellturer. Han dro garn, krabbeteiner, elsket hagearbeid, dro mye på hytta og var veldig flink til å ordne i stand der. Allt vi har på hytta har han bært opp. Til og med flaggstanga bar han på ryggen opp. Han jobbet i kommuna og gjorde en kjempe go jobb. Gravstede var alltid i fin stand. Fekk mye skryt hvor flink han var. Pappa hadde et stå på mot uten like, å vere syk hadde han aldri tid til...!

Får en 7-8år siden begynte ting å forandre seg, han begynte å få problemer med å fotfeste seg. Plutselig så datt han til sides litt.  Vi lurte på om han hadde drukke og lo.. Men så begynte det å bli verre å verre. Han såg ut som han var på fylla 24 timer i døgne!

Så da startet vell all legebesøke! Han blei sjekket får MS, kreft og allt som var.. men dem fant ikke ut hva som var galt og tilstanden til pappa blei stadig verre! Selv om han krøyp så klarte han å dette! Ikke klarte han å pusse tenna sine lenger heller, ikke kunna han hente seg en koppkaffe. og dette jekk utover tale evnene hans også, det er nesten helt håpløst å skjønne hva sier. Han måtte begyne med rulator, men nå er det så gale at han sitter i rullestol. Eneste tiden jeg ser han går er når han må opptrappa. men vi har måtta ordnet gelender på begge sider sånn at han har noe å holde seg i.

Legene har nå gitt han en diagnose, etter mange år. Jeg kan ikke navne på det, siden der er spansk og veldig langt. Men det er en hjernemanipulasjon sier dem. Og det har gått utover lillehjernen. Det er da 4 av 100 000 såm blir rammet av denne sjukdomen. Dem sier da at han ikke kommer til å bli frisk igjen, berre verre. Hvor langt det kan gå viste dem ikke.

SÅ  med denne nyheten så kan dere tenkte dere hvordan det påvirket pappa! Han startet å få seriøse deprisons vansker! Uansett hva legene sa så sa pappa " jeg vill berre bli frisk igjen!" og da sa legene: "det kom ikke til å skje!"

Og så er det da mamma! Hun har vert helt fantastisk! Hun sliter med psykiske problemer fra før av og nå blei pappa sjuk! Det har vert en kamp uten like! Både får å få den hjelpen en trenger, alle hjelpemiddlane, til det økonomiske!
Vi har da et 2 etasjes hus som ikke er egnet seg får hendikepede. Pappa klare nesten ikke komme seg inn på toalette en gang. I tillegg så jekk min farfar bort som bode 2 hus tett i tett med oss. Og mamma var da kirketjener her tidligere. Så da sto hun med ansvar får 2 store hus, store hage, 2 kirker og pappa.

Selvfølgelig så jekk jo ikke dette bra. Det blei får mye. Huse til farfar har nå blitt solgt. Og mamma startet med å vere 50% sykmeldt, men nå er hun 100%, og tar seg av pappa. Vi driver nå å bygger nytt hus der allt er tillaget til hendikepet.

Pappa har da fått seg elektiskstol sånn at han lissom skal på ta seg turer å slik. Men han kan da kun holde på rundt huset. og i nærheten der. Han kan ikke ta med seg på tur å ferier å slik på grunn av bilen er ikke tilegnet til det. Mamma på da trille han rundt over allt, og det begynner å bli ganske så tungt. Siden pappa sitter i rullestol har han også begynt å legge på seg. Så da var det kampen om å få en hendikepet bil. Og det var jo seff ikke berre berre. Første gang vi søkte fekk vi avvis på grunn av at bilen var får ny, den må vere gamlere en 10år, biler til mamma og pappa er ca. 6 år.
Andre gangen søkte vi igjen på grunn av at da hadde vi en diagnose på hans sykdom. Men nei der fekk vi avvis igjen. Mamma prøvde enda en gang og da fekk hun et tilbud! Jo hun kunne på en tilhenger!!!! hallo?? er dem virkelig så på tryne?? Mamma har ingen erfaring med å kjøre tilhenger får det første! og hvor enkelt er det å kjøre rundt med en tilhenger! og da skal lissom pappa kjøre stolen sinn opp på der også komme seg ner igjen?? Men da tok legen til pappa å skreiv et lagt brev til kommuna der hun forklarte grundig hvorfor han har behov på bilen og hva nye ulemper en tilhenger med fører. Så endelig fekk vi gode nyheter! Vi får nye bil! Men vi må betale 30 000 selv. Syns der er litt gale at vi må det, men bedre en ingen ting.

Men nå har mamma og pappa dratt til Medi 3 selv og startet nye undersøkelse der! Det har vert mye snakk om denne flåtten får tiden. Så nå har pappa fått sendt blodprøver til tyskland får å sjekke om det er borrelia i blode hans. Resultatet kom tilbake posetivt! Der var et lite snev av borrelia i blode hans. Mamma og Pappa har vert til Oslo nå å snakket med lege der som smarbeider med tyskland. Han fortalte det at skall en få det dokumentert at det er flåtten så må en ta prøve innen et halvt år etter en har blitt bitt.  Og han sier nå til pappa at han kommer til å bli helt frisk! Skulle sett der var noen tårevåte øyner som satt der da! Det er jo helt utrolig om dette stemmer!

Pappa har nå fått medisin hos legen som han skal gå på til januar, også komme tilbake til oslo får å sjekke om det funker. Dette er da så sterk medisin at det kan ødlegge levra hans, så han må ta blodprøver inni mellom får å sjekke om den tåler det. Viss ikke må han til tyskland får å få det intravanøst.

Som legen sa der nere, norske leger har rett og slett ikke kapasitet når det gjelder flåtten og dem har ikke peiling heller. En annen en her på sula fekk også en diagnose med legen der han fekk vite at han hadde 2 år igjen, han var i nesten samme situasjon som pappa. Han tok også kontakt med medi 3 og har borrelia i blodet. Han har gått nå på medisin ei lita stund og har nå gått fra rullestol til rulator! Berre det et jo helt fantastik!!  Berre han blir litt bedre er det kjempe stort får oss!

bryllupe meg pappa
(pappa følger meg frem til altere på min lykke dag! Det var en stolt pappa det der!)


Pappa begynte no på slutten å si "håper jeg får oppleve det nye huset" og var livredd får att mamma skulle forlate han. Allt av drømmer var jo kust! allt av håp var borte! Men nå! Det er berre så fantastisk å sjå han! han har nå noe å jobbe får, og kan er i mye bedre humør, blid å gla! han ser på båter og vill kjøpe seg nye båt, og han vill opp på hytta igjen! Jeg har ikke sett han så bli på lenge!

Det var på tide at noe posetivt skjedde.. stakkars pappa går rundt med store blåkuler og arr og sår etter alle knall å fall. ikke så lenge siden reiv han en komode over ende med bøker i og datt nesten ner trappa. I går natt klarte han å dette når da han skulle på do om natta og slo hode ner i dørkarmen, så nå har han et 15cm kutt i hode.

All undersøkelse og medisin som vi får nå v / medi 3 får å få pappa frisk må vi selvfølgelig betale selv. Og det er klart det er vert det! Helsa kommer alltid først! Men syns det er tulent at vi må ta kontakt med tyskland får å hjelp og betale allt. Det sier seg litt om norske leger berre! Det er får dårlige... og nå som det faktisk er mange som blir rammet av flåtten. Dem burde begyne å gjør noe snart!

Pappa er rett og slett ikke gjenkjennelig lenger, men tanken av at der er mulighet at vi får igjen pappa som han en gang var er en ubeskrivelig følelse!

*Så nå krysser vi fingrene på at der er håp og at allt går bra!*

img3599
(Mamma å Pappa på 17 Mai 2008)


Kjempe Glad i Pappan min!
Å myye ros til mamma som har stått på så mye som hun har gjort!
Det har vert en kamp uten like!

________________________________________________

En liten oppdatering siden dette innlegge blei skreve!

Mamma å pappa har etter mye strev endelig fått bil som er tilpasset hendikeppet.

Pappa reagerte desverre på pillerne, så nå må han over på intravanøst.
Det blei mye styr frem og tilbake om dem fekk det i norge eller måtte til tyskland. Men fekk heldigvis i norge.

Der var også en mulighet til at vi fekk dette dekt hos norske leger. Så mamma å pappa var til måle får å prate med legene der. pappa har nemlig merka litt forbedring av pillerne han fekk, han fekk tilbake sputt i munnen (han var helt inntørka tidligere), smaks sannsen / luktesansen (som han ikke hadde før), matlyst var tilbake og talen hans ver der mye forbedring på! Til og med skjønte hva han sa.

Hun legen som dem prata med på sjukehuse sa hun måtte ringe en annen lege på et annet sjukehus får å forhøre seg om dette. Det var da en lege som aldri har sett på pappa! Dem kom da frem til en konklusjon at etter at han begynte med medisinen fekk han plutselig en en posetiv innstilling som da fekk han til å tro at dette funket, så dette var berre tull sa dem!

jaja.. så fekk vi det ikke dekt!
Får 2 uker siden starta pappa på intravanøst hos medi 3. Det er for tidlig å si om dette funker. Men jeg selv har merka at han prater mye bedre i vartfall.. Desverre så har han fått tilbake blodtryks falla sine, det er ikke helt bra! 

han har slete mye med dette tidligere, stakars pappa blir jo helt blå hele han, og full av sår..
Men vi får håpe det ordner seg!

Kampen fortsetter videre!

*håper du blir frisk igjen snart pappa*

Noen gammel bilder av pappa:

Jeg å pappa <3


3 kommentarer:

  1. Det var rørende å lese!
    Vi trodde også onkelen min hadde blitt bitt av flåtten, men det fikk vi blankt nei på. Han hadde nerveproblemer som ble så ille at hvert minutt rykket han til siden. Han fikk beskjed om at han ville miste sertifikatet hvis det ikke ble bedre. Og for ham som jobbet i sitt eget lastebilfirma ble ikke dette en lett sak å godta. Legene satte ham på nervemedisiner, som gjorde ham sterkt deprimert. Han gav opp..
    Det er bra at faren din kommer seg ut av dette flått-faenskapet. Lykke til med faren din. Hold dere sterke!

    SvarSlett
  2. Dette var sterk lesing. Får litt tårevåte øyner her jeg sitter. Livet er ikke rettferdig, dessverre. Håper dere får litt mer støtte fra staten, det skulle bare mangle! OG at pappan din en dag blir helt frisk!

    SvarSlett
  3. Takk for det.. =)
    legen på medi 3 har endra litt på diganosen hans (forandra litt på pappira), slik at han får det dekt. heldigvis.. =)

    Desverre så har blodtrykks falla blitt værre, vi har lenge trodd det var blodtrykks fall, men det viser seg å ikke være det. Pappa blei innlagt på sjukhus får ei stund siden å da måte dem hjerte hans får å sjå om det var blodtryksfall. Men ingen ting miste på hjertemålinga, så dem vet ikke hva det er. og dem blir berre verre og verre.. pappa husker ingen ting. å dem blir sterkere og sterkere, og enkelte ganger har han slutta å puste.

    så hva som skjer fremover vet jeg ikke..

    men håper det ordner seg!
    er glad han har begynt å få en del barnebarn, det er noe som uten tvil setter smil om munnen hans! ^_^

    SvarSlett