torsdag 10. november 2011

Jeg har blitt mamma!!

Endelig hadde min lille engel lyst å møte verden! <3

Det har vert litt av et svangerskap! I forhold til mitt første svangerskap så har dette vert mye mer slitsomt. Jeg har jo hatt Bella å tatt meg av også, og seff berre det blir jo en påkjenning. Også har jeg vert mye syk, fra sommern av og ut blei der mye sykdom. 

Jeg blei også innlagt på sjukhuse i uke 36 og 37. Jekk med 4cm åpning (som beregnes som begynnelsen av en fødsel) siden jeg blei innlagt i uke 37, og sleit med sterke kynner og rier (som aldri tok seg ordentlig opp) siden uke 36. Og jeg måtte ta det helt med ro og fekk ikke løfte Bella. Noe som seff ho mer av noe ikke var som det skulle. Og må si at en mamma virkelig får klump i halsen da! Spess når hun er blei syk eller fekk au og jeg fekk lissom ikke trøste henne! *sukk*

Men min mann har vert fantastisk! Jeg har fått mye hjelp av hele familien <3 og kennet har stått på å hjelpt til med å ta seg av Bella! Jeg har virkelig en fantastisk familien! Er berre så ufattelig glad i min mann! <3

Men over til vår lille nykommer! 8 nov. starta dagen med at jo.. Barnehagen ringer å Bella er ikke i form, 4 dager igjen til termin.. :S Så jeg var å henta Bella på barnehagen, var heldigvis på slutten av dagen da. Og vi viste ikke hva som var galt med henne. Hun gråt hele dagen, var helt utslitt. Så vi dro til legevakta for å sjekke at det ikke var noe spess. og heldigvis var der ikke noe mer en feber.. *phuu* Barnehagen syntes hun virka hoven i halsen osv. så var greit å berre få det sjekka. Så til kvelden var det ei veldig sliten store søsster som blei putta til sengs..

Ikke så lenge etter starta noe å skje med meg. jeg hadde da litt svake rier på 35sek ca. med berre 1min  i mellom rom. men dem begynte å stige mer og mer. men fortsatt 1 min i mellom. Så begynte dem å gå over til 50-58sek, og jeg merka at jeg begynte å bli litt nervøs siden jeg hadde 4cm åpning. Etter den 5 ria som var over 1min og fortsatt 1min i mellomrom, så ringte jeg føda. Jeg turte ikke å vente for lenge. Så da kom svigermor sånn at hun kunne passe Bella og vi tok turen mot sjukhuse..

da jeg kom inn på sjukhuse så hadde jeg 6cm åpning og veldig sterke rier. Men jeg klarte å bevege meg, jeg fekk preike stolen til å gå med. Jordmora sa at det å gå å bruke tyngdekrafta kunne hjelpe på å fortgang i saker, så jeg i min panik om å ikke bli sendt hjem igjen jekk marratonen på romme.. *ler* Jeg skulle ikke hjem igjen! og jeg ville få fortgang på saker så uansett hvor syyyyykt vondt det gjorde så skulle jeg gå!! XD

Etter ei go stund tok dem ei ny sjekk, og jeg hadde 7cm åpning. Men hode var får høyt opp, samme probleme som var da jeg var innlagt i uke 37 (dem ville egentlig ta fostervann mitt da), så hun sa at viss ikke hode har kommet lenger ned innen en time så tar dem fostervanne på ei rie slik at ria hjelper hode ned. Men jeg jekk no der og riene var ganske så sterke, men det begynte å ta lenger og lenger tid i mellom riene, så etter 20min så sa jeg fra at jeg syns det begynte å gå veldig lenge nå mellom hver, og det var jordmora enig i, så da tar vi vanne nå. ^^

Vanne blei tatt, og alle var rett og slett i sjokk! Jeg var vist berre ei stor "vannbalong" *ler* det stoppa nesten ikke å fosse foster vann ut, og til og med jordmora sto der berre å sa "oj oj OJ!" hehe.. og da sa hun at det var mest sannsynlig derfor hode ikke ville lenger ned, rett og slett for mye forstervann. Men når det var tatt jekk det fort for seg! Hode kom fort ned og riene blei intense!

Jeg hadde komt så langt ut i fødselen at det var forseint å få noe smertestillende (noe jeg fekk sist), så det å takle smertene på et helt annet niva var helt nytt! Det gjorde så ekstremt vondt! Men jeg fekk mye skryt, jordmora slapp nesten å si fra om pusting til meg, ho var så imponert av meg får jeg hadde stålkontroll på pustinga igjennom hele kvelden/natta. 

Også begynte hode virkelig å presse på! jeg gjorde allt jordmora sa, og helt på slutten da vi trodde var siste rien, så klarte ikke jeg å presse mer (ria gav seg), og jeg kjente noe som virkelig presset! Og jeg som trodde jeg tenke berre det jeg sa, roper ut: "Ka e d som skjer?????" jordmora flira og sa: "ja nei ka e d som skjer? d skall du få kjenne!" og tar handa mi og fører den ned og jeg fekk kjenne på et lite hode (som seff ikke virket så veldig lite akkurat da! *ler*) og jeg da: "Å HERRANGUD!"  og alle flira! det var helt sykt! når en er så opptatt med å presse så får en lissom ikke med seg eller får registrert hva som faktisk skjer der ned. jeg lå ellers å kneip igjen øynene å tvi holdt meg i gelendere på senga.. *ler* får lissom ikke med seg noe da.. :P
Men hode var nesten igjennom, og det viste seg at hun hadde fått med seg ene hånda forran haka, så på neste rie så hjalp dem til å vri litt på hode, og jeg fekk beskjed om å holde igjenn pressinga å berre presse litt og litt.. Noe som er noe av det verste tror jeg av hele greia! En vill jo helst berre få det fort over, men går det for fort så kan en rivne, så det er en av grunnen til at en ber om holde igjen så det ikke går for fort. og jeg er så imponert over meg selv at jeg faktisk klarte å holde igjen å gjorde allt jordmora mi ba meg om. 

Og der slit slutt! Kom lille mitt lille mirakel! Den følelsen en får når babyn kommer ut er berre så ubeskrivelig. Jeg klarer ikke å finne dei riktige orda! Det er rett og slett om en plutselig blir ei fjør, som om en flyger. Det er berre så fantastisk følelse! En blir strømma av 100 følelser på en gang! tåren og gleden kommer med en gang! Og det å høre dem små barne gråten som kommer da, det er berre så nydelig å helt utrolig!

Kl. 02:58, 3 timer og 3 kvarter etter vi annkom sjukhuse fekk jeg lille Fiona pia mi opp på bryste for første gang! 3340g, 50cm og helt perfekt! <3 Ei nydelig frisk å fin jente! ^^

I og med jeg var så flink å følge det jordmora sa så rivan jeg ikke i det hele tatt, og morkaka kom som normalt. Og jeg føler meg faktisk myyye mer oppegående en første gang! jeg klarer faktisk å gå! *ler*

Nå er det dag 2 jeg sitter her på barselhotelle og jeg må si jeg virkelig har fått ei fantstisk lita pie! Hun har et stooort sovehjerte. Jeg har virkelig glemt hvordan det var å ha en liten nyfødt baby! Det er virkelig et lite mirakel! Så uskyldig, så sårbar og så herlig! Jeg er virkelig nyforelska på ny.. ^^

I morra skall jeg hjem til min familie, og jeg gleder meg så masse! =D Gleder meg til å dra på trille turer igjen, gleder meg til at kroppen kommer seg igjen, gleder meg til å sjå Fiona vokse, alle dem små tinga som kommer til å skje frem over, fra hennes første smil, sin første latter osv osv. Det er virkelig herlig å sjå et lite barn vokse. Som foreldre så får en et helt annen inntryk. Det å sjå babyn berre ligge der til å plutselig smile blir lissom så stort! En får virkelig sjå dem vokse og det er en herlig prosess å få med seg! ^^

Jeg kan egentlig ikke fatte at vår lille Bella som kom i fjor var en gang så liten..! Tiden går så sykt fort, og nå har hun blitt store søster! ojoj.. helt utrolig! ^^

Som sakt, gleder meg til å komme hjem til familien, og nye den med et nytt familie medlem! <3

Lille Fiona! <3<3



Flere bilder kommer nok etter hvert.. ^^ første møte med store søss osv. ;)

Å bli mamma/pappa gir live mye mer mening! <3


Photobucket  

8 kommentarer:

  1. Gratulerer så masse! Fin hun er :)

    SvarSlett
  2. gratulerer heidi! jeg ble så glad da jeg leste at hun endelig var kommet:) d e litt artig å lese hvordan du beskriver de siste riene hvor hodet kommer ut, hvor man lurer på hva i ALLE DAGER SOM SKJER!? og at man sier ting høyt som trodde man bare tenker stille for seg selv:p jeg trodde feks at jeg bare tenkte for meg selv: "skyyyyyt meeee! "... men neida. d fikk alle med seg:p
    dokke har fått ei nydelig lita trulte! kos dokke:)

    SvarSlett
  3. Gratulerer! Så utrolig flink du har vært og så utrolig vakker lillejenta er. Det må være flott å erfare sin egen styrke gjennom en sånn fødsel. Nydelig navn dere har gitt henne!

    SvarSlett
  4. Gratulerer så masse, hun er nydelig! :) Rørende å lese om fødselen din...

    Hilsen Grethe (Babycherry fra snikksnakk ;)

    SvarSlett
  5. Tusen takk alle sammen! ^^
    Storkoser meg som 2 barnsmor! <3

    SvarSlett