torsdag 28. mars 2013

24 Mars! Ambulanse og sjukehusbesøk!



Søndag den 24 Mars fekk jeg oppleve alle mødrers verste mareritt! Følelsen av å miste det mest kjære en har!

Jeg og Fiona ferier påske alene i år, Kennet og Bella er på hytta i stjørdal. Jeg måtte jobbe, så vi blei hjemme. + det er ikke helt idielt får Fiona der oppe enda. Ganske kalt der og da må hun nesten hele tiden vere inn i hytta, der i gjen vi har varm peis osv osv. såå... vi tar det igjen, blir lettere når hun blir litt eldre.. =)

uansett.. jeg og Fiona er her. Lørdag skulle jeg ha en venne gjeng over på en liten fest, så Fiona var på overnatting hos søskenbarne mitt. Hun stor koste seg der! =D Hun fekk også hilse på katt for første gang, en katt som da er veldig vandt med unger. så dette var jo kjempe stas! :P Hun var helt i hundre da hun såg katten og merka nesten ikke at jeg dro, var vanskelig å si hade til henne, alltså jeg fekk lissom ikke kontakt med henne! "Slutt å plag meg mamma! Her er katt jo!" *ler* XD

Dagen etter skulle jeg hente henne, etter hun hadde sove første blunden sin kom jeg å henta henne.. Vi dro inn i sentrum får å fylle bensin på bilen og jeg tankte det var no litt kjedelig å berre dra hjem i gjenn, det var så fint vær ute. Så vi dro ned på tusenårsplassen (havn i sentrum) og tok oss en spasser tur.. =) 










Når vi kom hjem begynte lille trulta å bli trøtt, og hun sovna på fange mitt. Første gang hun gjort det, og jeg la henne over på sofan, vi har en sånn stor dobbel soffa som er fin å sove i.. =) Og der lå hun nesten i en time å sov! =)


Men det var nå allt snudde opp ned! Lille jenta har vert frisk å fin i hele dag, ingen tegn til noe syke eller noe. Plutselig så våkna ho og satt seg opp, litt sånn små forvirra og helt med, litt sånn typisk jeg er fortsatt trøtt å har ikke våkna helt enda. Men så la hun seg ned igjen, og det er også typisk henne, hun bruker ofte å legge seg til gjenn. Men plutselig så ser jeg hånda hennes står å slår i puta i en veldig jevn rytme, og jeg så at dette var ikke normalt! jeg heiv fra meg pc'n og bort til Fiona, jeg fekk ikke kontakt med henne! treiv henne over på fante mitt og ropte på henne, kun ene hånda for i samme rytmen og hun var helt vekke, jeg fekk ikke kontakt med henne! Så jeg nølte ikke med å ringe 113!

Jeg fekk beskjed om å legge henne ned på rygg, og damen i tlf spurte om fargen i ansikte hennes var normal, enda var den det, men plutselig bynte hun å bli rød, også blå, hun slutta å puste... Det er en av dei verste følelsen jeg har hatt! det jeg såg der å da var nå forsvinner hun fra meg, og jeg kjente panikken! Jeg har aldri vert så redd før!

Jeg fekk beskjed om å ta hånda under nakken og løfte opp slik at hode jekk bakover, også trykke ned haka. Og da kasta hun opp! opp over hele ansikte å over håre, og da kom hun til seg selv, rykninga ga seg og hun bynte å gråte. Jeg måtte legge henne over på siden så hun fekk ut all oppkaste. Oppkaste kunna føre lungene i steden for om ikke jeg hadde hjelpt til, og det var slik min far dø. Så den er en ekkel følelse jeg kjenner på.. Abselutt ingen go følelse!

Når hun bynte å puste fekk igjen fekk jeg beskjed om å gi henne en stikk pille med en gang får å få ned federn. Det var med andre ord mest sannsynlig feberkrampe sa dei.

litt etter var ambulansen og lokal legen vår til stede. Jammen var jeg glad for å sjå dei! Jeg var ikke mye høy i hatten da! Fiona gråt men hun såg kun opp til venstre side, så dei fekk ikke helt kontakt med henne. Dei sjekka henne med lommelykt også men enda såg hun opp til venstre side. Så dei ville ikke vente for lenge med å dra til sjukhuse får sjekk. Så jeg måtte hive meg rundt å pakke med meg litt diverse. Huska heldigvis å slenge husnøkkeln ned i postkassa slik at mora mi evt. kunne hente noe viss det var behov.

Så når jeg satt i ambulansen så ringte jeg mamma, så hun heiv seg i bilen å fulge etter.
Fiona stakkars var jo seff kjempe redd, jeg måtte sitte fremme og hun alene bake med fremmede folk som sjekker henne osv. så seff hun var redd.. men samtidig får min del så var det godt å høre barnegråt, da viste jeg at hun på en måte puster enda. Under kjøre turen så hadde Fiona begynt å komme seg igjen også. Når vi kom frem fekk jeg henne i armene slik at hun roa seg. Og hun roa seg kjapt så snart hun kom i armene til mor <3 p="">
Vi fekk komme over på nye barneavdelinga og dei var kjempe flinke å ta seg av oss. Dei fekk sjekka Fiona opp og ned, og dei såg at hun hadde en virus i øre som kan vere årsaken til at hun fekk feber, og feberkrampe kommer av at febern stiger mye raskere en normalt.

Lille pia i var helt utkjørt etter hele hendelse, vi fekk tildelt et rom og der sov hun resten av kvelden. heldigvis ikke noe mer tegn til mer feber etter det. hun jekk seff. på stikkpilere osv. Så nå har vi blitt utstryt med Stesolid som da hjelper mot feberkrampe. Har en fått feberkrampe en gang så kan en nemlig få det igjen, barn mellom 0-5år kan få det. Så da er jeg i vartfall forberedt neste gang og vet hva det er!

Så her er lille trulta mi på sjukhuse! er ikke berre berre dette..



Min fantastiske god mat! hehe.. men glad jeg fekk noe å spise da! :P


 Hadde heldigvis tv også.. :P jekk ann å gå inn på nette også, men hehe.. var så vidt det jekk ann å trykke på sjermen! Like før skjermen blei knust et par ganger, og jeg tror ikke jeg er den første som har holdt å gjøre det! *ler* Den var helt forferdlig å prøve å trykke på skjermen! kune bruke ca 5 min på en knapp lissom.. o_O

 



søta mi litt våken! ^^





Vi fekk tilbud om å overnatt på sjukhuse, men jeg følte meg trygg på at det jekk bra nå, dei sa det også skulle gå helt fint. Jeg hadde oppkast opp over klærna mine osv. så jeg og Fiona blei med mamma hjem å overnatta der. Jeg hadde heldigvis ikke tømt bilen får overnattings tinga til fiona så det var berre hjem om å henta klær til meg selv å kjørte inn til mamma og jeg våknet til dette lille lykketrolle! <3 br="">


Lå lange i varmane min å kosa.. ahh.. det var godt å ha lille gulle sit i tipp topp igjen! ^^


Full konsentrasjon med tegning! =D


Og har var vi go jenta dagen etter på lissom! 


Dagen etter på ringte dei fra barneavdelinga, dei hadde da diskutert Fiona. Det var litt uvandlig at det var berre eine hånda det var rykning i, og såg opp til venstre så lenge. Så dei vill sende oss en innkalling på EEG får å sjekke hjernerytmen hennes, får å utelokke eplepsi. Så det er for å vere på den sikkre siden..

Håper vartfall at jeg slepper å oppleve noe slik igjen, men unsett så er jeg er forberedt neste gang, og seff skall dei også få Stesolid på Bhg også. det er jo der dei er meste parten av tiden!

Nei det var virkelig en ekkel følelse. Det såg jo ut som ho skulle dø. Rett og slett.
Jeg har vert med i bil ulykke der jeg ringte ambulansen og jeg også ringte søstra til vedkommende som trengte hjelp. Det var helt jævlig.. Jeg har også hadde diverse hendelser med min pappa som har reve bra ihjerte en del ganger også.. MEN! å sjå ditt egent barn slik! Det går nesten ikke ann å sammenligne! Feber krampe skall vere ufarlig, men akkurat den oppkast delen skremte meg mest.. Men jeg håper virkelig jeg slepper dette en gang til! Tror ikke et mamma's hjerte takler det! :S

Gleder meg veldig til at Kennet og Bella kommer hjem!
Men en så lenge nå som Fiona er bra så har vi no heldigvis hatt mye besøk ^^ og det ser ut som oss er bokka frem til Kennet og Bella kommer hjem. Så det er jo kjekt d da! =D



Photobucket  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar