fredag 20. januar 2017

Velkommen til verden!


03.12.16 hadde jeg termin. Vår lille baby hadde ingen hastverk med å komme til verden. Jeg har hatt en følelse at jeg igjen hadde mye fostervann (hadde det med Fiona å), prøvde å si det til jordmor opp til flere ganger når jeg var på kontroll, men hun nektet å høre på å syns ikke det var unormalt mye fostervann. Men jeg følte meg sikker!


 Fødseln kom på en fredag og helga før hadde vi 2 falske alarmer, sterke rier men ingen ting skjedde. Jeg hadde da 4cm åpning, og babyen lå altfor langt bak og opp sa dei, og i og med han var så langt opp så ville ikke dei ta fostervanne. Da kan det være en fare for at han kan få navlestrengen rundt hode eller komme skjevt ut. Å dei mente på at jeg som 2 barns mor var stresset og at det var årsaken til at han ikke ville lenger ned i bekkenet (fordi jeg var for anspent). Så uka etter det fikk vi masse hjelp! Det som var mest slitsomt var levering av ungene om morgon, ei som skulle på skule og ei på BHG. Så den uka henta Kennet dei hver dag, så var dei heime til det var kveld, også kjørte Kennet dei inn til mor mi så dei overnatta der, å hun tok seg av levering om morgon. Torsdag fikk dei bli med søskenbarn hjem å fikk overnatte. Bella fikk overnatte med Lilly, og Fiona hos Nancy. Så den uka fikk jeg slappe av max! Jeg var i vartfall ikke stresset.. å i og med jeg hadde 4cm åpning måtte jeg være litt forsiktig, om vanne jekk, kunne det gå fort!

Glans bilde fra sjukhuset!😂🙈


Torsdag var jeg hos kontroll igjen med jordmor, og da sa hun at hode var festet. Til kvelden starta riene atter en gang, og igjen måtte vi inn på sjukhuset. Vi ventet atter en natt med rier, men ingen ting skjedde. Å jeg må nok innrømme at jeg var nesten på gråten å redd for å bli sendt hjem igjen, en dag før termin. Det var fredags morgon og nytt skift kom inn, da blei jeg møtt av ei ny jordmor og ei til som var i praksis. Dei ville legge en go plan for å få igang fødselen. Dette var musikk i mine ører! Overlykkelig og lettet over å høre at nå skal noe endelig skje! 

Da sa fortalte jeg henne at jeg tror jeg har for mye fostervann og at jeg hadde det sist også. Så da kjente endelig på magen, å hun fikk sjokk! Her var det MASSE vann, ungen svømmer og hode er ikke festet! Hun kunne snu hele babyen.. Hun fortalte meg at jeg burde vært på ekstre kontroll på grunn av dette. Så det var ikke rart at det ikke skjedde noe, jeg måtte ha hjelp!

Så da blei planen lagt. Først satte dei meg på drypp slik at jeg fikk riene igang igjen, sånn at babyen blei presset mest mulig ned. Når dei satte med på drypp, måtte dei følge med hjerterytmen til babyen, så dei veit at han har det bra. Hun praktikanten måtte sitte ved siden av meg hele tide å måle hjerterytmen med (står helt stilt hva det heter nå igjen! 🙈), for Tian var konstant på svømmetur 😂 så hjerterytmen datt ut hele tiden, og hun måtte site der å lete etter han🤣

Også skulle dei ta vanne, men det var lettere sakt en gjort. 😖Når dei skulle ta vanne så måtte ene jordmora ligge å med albuene ned i magen får å presse babyen ned når vanne går, dette er for å minske risikoen for å komme skjevt ut eller på navlestrengen rundt hode. Men jeg hadde så tykk hinne så dei klarte ikke å ta vanne. 😥 Da måtte dei tilkalle lege som kom med ei spissere nål. Så da var det å presse på magen, inn igjen å stikke. Denne gang kjente jeg nesten ikke nåla. Men det ran berre så vidt, å da måtte hun inn med den "grove" nåla igjen å prøve å treffe det lille hulle for å utvide.🙈 og da fossa det! Det store svømmebassenget kom😂🐬 også inn igjen for å kjenne om babyen var komt ned i bekkenet og at navlestrengen ikke var rundt hodet. Og hele denne seansen var selvfølgelig ikke noe særlig morro for ho mor!! 😰 Men etter det var fødselen virkelig i gang! 1t og 45min etter en velskapt liten baby ut! 💙

02.12.16 blei vi stolte foreldre av en nydelig listen gutt. Vår lille Tian var 3860g og 51cm da han var født. Vår familie er nå full kommen! 💙 


Men det har ikke vært en dans på en rose i etter tid heller (ikke det at det er lett å bli foreldre😂). Men vi fikk en liten baby som gråt mye, vondt i magen osv. Mandagen etter fødselen var det en ny å rar hverdag som møtte oss. Kennet starter så tidlig på jobb at han kan ikke levere om morgon, han har krav på permisjon, men ikke med betaling. Så da var det jeg som må trå til. Bella på skule, Fiona til BHG og en baby som skriker 🙈 heldigvis er jentene så store at dei kler på seg selv. Matpakken ordna dagen før.





Hverdagen jekk om trent slik når vi skall kjøre bil. Fiona først inn i bilen som skal lengst inn, så bilstolen i midten. Jeg må sette meg inn for å feste selen rundt bilstolen, så Bella inn i bilen. Jeg må gå rundt for å feste selen til Fiona (Bella klare det sjøl). Så kjøre til skolen. Bak i bilen har jeg understelle til vogna, der har jeg ei ramme på sånn at jeg kan klipse bilstolen på. Så da er det ut med vogna, få Bella ut, løsne bilstolen å feste den på vogna, også Fiona ut (hun ville hele tiden bli med). Gå et stykke for å levere Bella, tilbake igjen. Fiona inn i bilen, feste bilstolen, å vogna bak i bilen, feste Fiona sin sele. Også kjøre til Bhg. Ut med vogna, løsne bilstolen å feste den på vogna. Fiona ut av bilen. Trille å levere. Tilbake til bilen, feste bilstolen, vogna bak i bilen. Og ofte må jeg innom butikken før jeg kjører hjem. Så.. ut igjen med vogna, løsne bilstolen å fest den på vogna. Handle, tilbake til bilen, fest bilstolen og vogna bak i bilen. Puhh.. det er litt av en hverdag!🙈😂  og Tian skreik så å si hver gang, stort sett helle turen hjem igjen skreik han😖 også var det meg da, som har akkurat vært igjennom en fødsel, å gå var lissom ikke det letteste. Lite søvn blei det å med en baby som skreik.



Dei sa det på helsestasjon at det kunne høres veldig ut som Tian har kolikk. Vi starta med Minifom og det hjalp på litt. Men han skreik ofte enda. Mandag for en uke siden dro vi til kiropraktor, å verden blei snudd opp ned! 😄 vi kom hjem med en "ny" baby. Stakkars Tian hadde låsning på begge side av nakken. Og det er sjeldent at dei har på begge side sa kiropraktoren, som regel er det berre en side. Men det er ikke så rart sa han siden dei lå å pressa så mye opp på magen min under fødselen. Det går hardt ut over nakken. Nå gråter ikke på så mye lenger, det er ikke den intense gråtinga der en ikke får kontakt med han. Nå er det mer sutring når det er noe han vill. Ha mat, ny bleie eller trøtt. Det normale. Han kan nå ligge litt på gulve å smile å lage baby lyder 😍 er så utrolig for at vi valgte å gå til kiropraktor! Vi skal tilbake over helga for å sjå om han trenger noe mer. ☺️



Herligste lille trekløvern min❤
Jentene er kjempe stolte over å få seg en lille bror. 

I gå var vi på 8ukers kontroll med Tian, han er nå 59cm og 5600g 😄






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar